Med horisontkulisser som tok bort sårt tiltrengte deler av den pusten en hadde trengt ute i løypa var det duket for et o-løp oppe på Rønvikfjellet som nok havner i minnebøkene for de fleste, på både godt og vondt. Jeg hadde i 1975 vært med og tegna det første o-kartet over dette fantastiske tur- og utsiktsområdet over Bodø by, med horisontbilder som Børvasstindan i syd, Sandhornøya og storhavet i sydvest og vest og Landegode mot nordvest. På klare dager kan også Lofotveggen øynes langt der ute. Terrenget hadde nok ikke endra seg stort på denne mannsalderen, men bakkene kjentes brattere, krattskogen tettere og detaljene mer tungleste, selv om målestokken nå var 1: 7500! Men moro var det. Krevende og real mellomdistanseorientering, der de optimale vegvalgene dukka opp først når svetten var tørka ut av øyan og man satt i etterpåpraten med en av konkurrentene. "Der går det jo en sti, jo! Hadde jeg bare sett den istedenfor å humpe opp og ned over alle de knausene!"
Grete gjorde nok et flott løp i D50 og er her i fint driv opp mot mål ved Turisthytta og med Bodø by under seg langt der nede!
Hva med Midnattssola? Joda den kan nok beskues av de som holder på ute i løypa til kl. 0100 i natt. Selv om noen starta i halv-tida får vi vel håpe at alle er i mål før den tid. På bildet en nesten ekte midnattssol fra natt til lørdag, tatt fra Straumøya med Landegode i silhouett.
Resultater: se link til slutt i gårsdagens innlegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar