Så er 4 fantastiske o-dager til ende her i praktfulle sommer-Nordland. Riktignok ble det vel tungt, langt og vanskelig for flere denne siste dagen på Keiservarden. Men alt i alt har vi fått oppleve varierte og krevende o-utfordringer i et perfekt sommervær og i en avslappet atmosfære. Omgivelsene har jeg skrevet om tidligere. Tore måtte gi tapt for et imponerende sisteløp av Tuomo Peltola og rykka dermed ned til 2. plass i H 60. Lars Berge Owren, derimot, grep sjansen og slo til med dagens nest beste tid i H 17-18, noe som holdt til sammenlagtseier foran et kobbel av spreke juniorfinner. Øvrige resultater kan leses her.

Hos meg har, uansett årets innsats, lysten til å delta i 2011-utgaven av MG begynt å slå rot. Storsteinnes i.l. (med den gamle Freidig-o-løperen Gunnar Kvaal blant de entusiastiske arrangørene) frister med "verdens beste o-terreng" (NOM 1984 og MG 1987). Sammen med BUL Tromsø inviterer de til den neste dysten i nord. Vi sees der!

Spektakulære Rønvikfjellet

Med horisontkulisser som tok bort sårt tiltrengte deler av den pusten en hadde trengt ute i løypa var det duket for et o-løp oppe på Rønvikfjellet som nok havner i minnebøkene for de fleste, på både godt og vondt. Jeg hadde i 1975 vært med og tegna det første o-kartet over dette fantastiske tur- og utsiktsområdet over Bodø by, med horisontbilder som Børvasstindan i syd, Sandhornøya og storhavet i sydvest og vest og Landegode mot nordvest. På klare dager kan også Lofotveggen øynes langt der ute. Terrenget hadde nok ikke endra seg stort på denne mannsalderen, men bakkene kjentes brattere, krattskogen tettere og detaljene mer tungleste, selv om målestokken nå var 1: 7500! Men moro var det. Krevende og real mellomdistanseorientering, der de optimale vegvalgene dukka opp først når svetten var tørka ut av øyan og man satt i etterpåpraten med en av konkurrentene. "Der går det jo en sti, jo! Hadde jeg bare sett den istedenfor å humpe opp og ned over alle de knausene!"

Grete gjorde nok et flott løp i D50 og er her i fint driv opp mot mål ved Turisthytta og med Bodø by under seg langt der nede!

Hva med Midnattssola? Joda den kan nok beskues av de som holder på ute i løypa til kl. 0100 i natt. Selv om noen starta i halv-tida får vi vel håpe at alle er i mål før den tid. På bildet en nesten ekte midnattssol fra natt til lørdag, tatt fra Straumøya med Landegode i silhouett.

Resultater: se link til slutt i gårsdagens innlegg.

Hardt for en gammel skrott

Jeg kjente meg slakk idag, hardt med flerdagersløp for en nyopprykket H60. Men Kari reiste kjerringa og avanserte til 4. plass i dagens løp, i konkurranse med de øvrige ungjentene i D55. Bl.a. tidligere verdensmester Lisa Veijelainen. Tore løp raskt nok og bomma ikke mer enn at han tok en ny seier. Ellers noterer vi mange flotte Freidigplasseringer i dagens mer lettløpte del av terrenget nord for Valnesfjord Helsesportsenter. 2.plass til Lars Owren i H 17-18, flott løp av Marie Bakken Sørensen i D10 og ellers sedvanlig hederlige plasseringer i veteranklassene. Særlig honnør til Helge og Even som slo til med knalltider som ga hhv 2. og 3.plass i H55. Flere resultater her.

Det var dette vi kom for!

Elisabeth viser løypa si til Siri.
Mektige omgivelser i Øvre Valnesfjord, herlig o-terreng og godt kart. Og når været også er nær det perfekte for o-løp med sol, 18-20 grader og en lett bris som holder klegg og annet utøy borte, fikk vi det vi bestilte. Dette var det vi kom for! Og langstidvarslet for de nærmeste dagene er lovende! - Hvordan det gikk? Joda, Tore vant H60 og ellers kan resultatene leses på MG sine hjemmesider. Vi glær oss te i morra!

Vi er klar for midnattssola!

Ytterst på Straumøya har vi slått opp teltet. Med havet utafor og sola svakt dalende på sin ferd nordover mot midnatt. Kanskje sneier den horisonten rett vest for Landegode. Uansett; Nordland på sitt vakreste. Og i morgen er vi klare, sammen med over 20 andre SOFA-løpere til dag 1 av MG 2009 i naturskjønne omgivelser i Valnesfjord.